Målgruppe » Eir Barnevern

Slide 1

Målgruppe

Eir tilbyr institusjonsplass for ungdom i alderen 12–18 år, med mulighet for ettervern frem til fylte 25 år når dette vurderes som nødvendig og formålstjenlig. Målgruppen er ungdom med alvorlige atferdsvansker som ikke kan bo hjemme, og som har behov for et trygt, stabilt og strukturert omsorgs- og behandlingsmiljø av kortere eller lengre varighet. Ungdommene har utfordringer som påvirker deres utvikling, sikkerhet, relasjoner og daglige fungering, og som krever miljøterapeutisk behandling i kombinasjon med helhetlig omsorg.

Eir bygger på en systemisk forståelse av atferdsvansker, der ungdommens atferd forstås som et resultat av gjensidige påvirkningsprosesser mellom individuelle forhold og deres sosiale og økologiske kontekst.

Kjennetegn ved målgruppen

Ungdommene kan ha ett eller flere av følgende kjennetegn:

risikofylt eller grensesprengende atferd, som rømning, kriminalitet eller rusmisbruk
reguleringsvansker, emosjonell ustabilitet eller traumeerfaringer
tilknytningsvansker, relasjonelle utfordringer og sviktende sosial fungering
innagerende eller utagerende atferdsuttrykk, som angst, depresjon, skolevegring eller sosial tilbaketrekning
erfaringer med omsorgssvikt, vold, overgrep eller andre alvorlige belastninger
tilhørighet i eller eksponering for avvikende miljøer
behov for miljøskifte på grunn av forhold i familien eller nærmiljøet
utprøvende forhold til rus og kriminalitet
tendens til å unndra seg voksenkontakt, omsorg og struktur

Ungdommene har ofte sammensatte behov, der utfordringer knyttet til atferd, psykisk helse, rus og omsorgssituasjon overlapper, men uten at de har behov for døgnkontinuerlig behandling i spesialisthelsetjenesten.

Risikoprofil

Ungdommene kan ha risikofaktorer knyttet til både individuelle forhold og miljøet rundt dem, som:

svake sosiale ferdigheter, lav impulskontroll eller utfordringer med sinnemestring
psykiske plager, lav selvfølelse eller emosjonelle reguleringsvansker
tilknytning til avvikende miljøer eller venner med rus/kriminalitet
manglende skole- eller arbeidsdeltakelse
belastede familieforhold, omsorgssvikt eller manglende tilsyn
erfaringer med vold, overgrep eller andre traumer

Risikoprofilen vurderes helhetlig, og sammensetningen i ungdomsgruppen vurderes nøye før inntak for å sikre et forsvarlig og utviklingsstøttene miljø.

Utviklingsstøtte og utviklingstøtte+

Eir tilbyr både utviklingsstøtte og utviklingstøtte+.

Utviklingsstøtte omfatter grunnleggende miljøterapeutisk arbeid som fremmer trygghet, regulering, relasjoner, læring og hverdagsmestring. Dette inkluderer struktur, forutsigbarhet, reguleringsstøtte, sosial utvikling, skoleoppfølging og traumebevisst omsorg.

Utviklingstøtte+ er et forsterket nivå av tiltak for ungdom med mer omfattende eller komplekse behov. Dette innebærer tettere bemanning, spesialisert kompetanse, målrettede tiltak knyttet til atferd, traumer eller nevropsykologiske utfordringer, systematisk kartlegging og behandlingsplaner, samt høy grad av struktur og reguleringsstøtte.

Eir erkjenner at vår målgruppe:

kan ha opplevd fysiske, psykiske og/eller seksuelle overgrep eller har annen alvorlig tilknytnings-/ avvisningshistorie.
kan ha et atferdsuttrykk som kan vise seg gjennom tilknytningsvansker, manglende sosial fungering, problemer med relasjonell og emosjonell regulering, manglende evne til mentalisering, seksuelt avvikende atferd og traumeproblematikk.
kan ha utviklet mindre utagerende eller “innagerende” atferds avvik, som for eksempel sosiale samspillproblemer, lettere depresjoner, angst og skolevegringsproblematikk. Disse symptomene kan være et resultat av relasjonsskader, tilknytningsvansker, traumer, mishandling.
har behov for miljøskifte på grunn av forhold i familien eller i nærmiljøet, og av den grunn er i behov av en ny omsorgsbase.
er utprøvende i forhold til rus og kriminalitet.
unndrar seg voksenkontakt og omsorg.

Hjemler

Eir kan ta imot ungdom plassert etter følgende bestemmelser i barnevernsloven:

§ 6–1 – vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter samtykke
§ 6–2 – vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter samtykke
§ 5–1 – vedtak om omsorgsovertakelse
§ 4–2 – akuttvedtak ved omsorgsovertakelse
§ 4–4 – akuttvedtak om opphold i barnevernsinstitusjon
§ 3–2 – frivillig hjelpetiltak i institusjon når intensjonen er videre plassering etter §§ 6–1 eller 6–2

Når det gjelder å blande akutt- og langtidsplasseringer inne på en avdeling, er Eir er av den oppfatning at det må utvises stor varsomhet, da hensynet til eksisterende beboeres “ve og vel” alltid vil være et hovedanliggende for oss. Utgangspunktet for å etablere et slikt tilbud vil alltid ta utgangspunkt i institusjonens kapasitet, og i hvilken situasjon den enkelte avdeling måtte befinne seg i.

Avgrensninger

Eir er ikke egnet for ungdom som:

har behov for døgnkontinuerlig psykiatrisk behandling
har alvorlig eller etablert rusproblematikk
har medisinske behov som krever kontinuerlig helsefaglig tilsyn
har atferd som primært skyldes utviklingshemming eller andre omfattende funksjonsnedsettelser

Eir arbeider etter en kombinert omsorgs- og behandlingsmodell som integrerer traumesensitiv omsorg, miljøterapeutisk behandling, strukturert utviklingsstøtte, relasjonskompetanse som sentral endringsfaktor, systematisk arbeid med risiko- og beskyttelsesfaktorer og tverrfaglig samarbeid med relevante instanser. Omsorgsmiljøet brukes aktivt som behandlingsarena, og tiltakene tilpasses individuelt gjennom målrettede tiltaksplaner.

Mål i arbeidet

Eir har som mål i arbeidet med ungdom å legge til rette for:

utviklingsmuligheter på en ny arena preget av trygge rammer og trygge relasjoner til forutsigbare voksne.
å muliggjøre nytt samarbeid og kontakt med familien, tapte nettverk og etablere nye nettverk basert på trygge kontinuerlige relasjoner.
etablering i ny skolesituasjon der de kan bruke og videreutvikle interesser, kunnskaper og ferdigheter.
ungdommens utviklingsmuligheter.
å forstå hva ungdommens oppvekst har påført av belastninger og psykiske problemer.
hjelpe ungdommen til å få et konstruktivt forhold til sine livserfaringer.
å systematisere arbeidet med ungdommens nettverk og familie.
å sikre et aktivt, grundig og forutsigbart miljøterapeutisk arbeid.
å gjennom bruk av kognitiv teori utvikle gode tilpassede redskaper til sinnemestringsarbeidet.
avlæring av destruktiv atferd og læring av mer hensiktsmessig atferd.
at man ser at det bak ethvert nederlag ligger nye muligheter.

Tilpasninger

Selvsagt er det slik at målsettingene konkretiseres og tilpasses hver enkelt ungdom ut fra hans/hennes aktuelle situasjon og hvor vedkommende befinner seg iht. mål/alder/modenhet osv.

Vi vektlegger i stor grad det å lære den enkelte ungdom å kjenne til, og finne ut, hvilke vekstpotensial som finnes gjennom å skreddersy tiltakene for den enkelte.

Får æ…

«Et barn som krenkes, slutter ikke å elske sine foreldre.
Det slutter å elske seg selv»

Løvetannavisen

Atferd

Ulike måter å forstå sentrale begreper på er styrende for ethvert behandlingstilbud. Begrepet “ungdom med alvorlige atferdsproblemer” er negativt ladet og kan ofte bli tolket som et uttrykk for at ungdommen og egenskaper ved denne er “problemet”. Dette synet kan også sies å ligge til grunn for vilkårene for plassering i institusjon etter atferdbestemmelsene i barnevernloven, jf. bvl. § 6 – 2 første ledd. Kriteriene krever her at ungdommen har vist alvorlige atferdsvansker på en eller flere av følgende måter:

a) begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd

b) ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler

c)ved annen form for utpreget normløs atferd

Annen form for utpreget normløs atferd kan for eksempel være vagabondering og/eller prostitusjon. (Vagabondering vil si at ungdommen lever på selvstyr, og unndrar seg enhver form for omsorg fra voksne, “lever på loffen”).

Eir ønsker å definere atferdsproblemer som «problematiske transaksjoner i og mellom sosiale systemer og der ungdommen samhandler med familien, medelever, lærere, jevnaldrende og andre». Ved å benytte en slik definisjon, gir vi oss selv mulighet for å utvide perspektivet til ikke å bare handle om individet, men også om den totale økologi rundt ungdommen.

Langtids plasseringer

Målsettingen må sees i sammenheng med punktene ovenfor. Målsettingen som her beskrives er knyttet opp til Eirs målgruppe som omfatter unge som er plassert på institusjon etter atferdshjemlene i barnevernloven.

Eir har som målsetting å gi gode og utviklende rammer for de ungdommene som kommer til oss. Det er videre en målsetting at ungdommene skal møte en samkjørt personalgruppe bestående av trygge og tydelige voksne som sier det de gjør, og som gjør det de sier.

Eirs miljøterapi tar sikte på å redusere intensiteten og varigheten av belastningene (risikofaktorene) som påvirker ungdommer, samtidig som man er opptatt av å identifiserer, styrke og nyttiggjøre seg av ungdommens beskyttelsesfaktorer.

Eir benytter ulike miljøterapeutiske metoder overfor målgruppen, hvor vi aktivt utnytter de terapeutiske mulighetene som ligger i de aktivitetene som er i miljøet / døgnrytmen. Målsettingen vil være å styrke ungdommens funksjonsnivå på praktiske, psykologiske og sosiale områder, med sterk vektlegging på empowerment og brukerpåvirkning i forbindelse med egen livssituasjon. Vi søker å forandre og stoppe en negativ utvikling, og i stedet få til prosesser som bidrar til – og muliggjør – en god sosialisering.

Selvsagt er det slik at målsettingene konkretiseres og tilpasses hver enkelt ungdom ut fra hans/hennes aktuelle situasjon og hvor vedkommende befinner seg iht. mål/alder/modenhet osv. Vi vektlegger å lære den enkelte ungdom å kjenne, finne vekstpotensialet og skreddersy tiltak for den enkelte.

Midlertidig plassering

Hovedmålsettingen ved en midlertidigplassering er å gi ungdommen en trygg base i påvente av avklaring av den midlertidige plasseringen. Hvor ungdommen da venter på en avklaring om eventuelt videre behandling / plassering.

Andre målsetninger vil være å kartlegge/måle eventuelle sosiale, fysiske eller psykiske problemer, samt ungdommens ressurser.
Ungdom som akutt blir separert fra sine omsorgspersoner kan være i en krise. Det legges derfor stor vekt på å gi ungdommen et så trygt og forutsigbart opphold som mulig. Eir vil ha et sterkt fokus på at ungdommen inkluderes i prosessen så langt det er mulig. Plasseringen skal være preget av en åpen dialog, der ungdommen kontinuerlig informeres om hvorfor og hvor lenge det er nødvendig å bo på institusjon. I hvor stor grad og på hvilken måte denne dialogen gjennomføres og informasjonen gis ungdommen, avhenger av både alder og modenhet.

For å sikre fremdrift i saken og forutsigbarhet for alle involverte, legges det vekt på å etablere gode samarbeidsarenaer med inntaksinstansene, så som Bufetat, de kommunale barneverntjenestene og andre aktuelle samarbeidspartnere. Det blir skrevet rapport til barneverntjenesten etter endt opphold. Foreldre og foresatte involveres gjennom samarbeidsmøtene, og det legges til rette for besøk i avdeling og gjennom annet samvær.