Hjemler

Eir barnevern er godkjente for inntil fire plasseringer i alderen 12-18(25) år, plassert etter barnevernlovens “atferdsbestemmelser”

Plasseringene skal i utgangspunktet hjemles i Bvl. §§ 6 – 1 eller 6 – 2 , og plassering etter disse hjemlene kan eventuelt kombineres med vedtak etter § 5 – 1.

Ungdom plassert på “dobbeltvedtak” kan gis opphold videre på grunnlag av Bvl. § 5 – 1, eller som hjelpetiltak etter Bvl. § 3 – 2 – etter at “atferdsoppholdet” er avsluttet, dersom dette er ønskelig.

Eir kan også ta imot plasseringer etter Bvl. § 4 – 4 når plasseringsinstansen har som hensikt å gi videre plass ved institusjonen i henhold til Bvl. §§ 6 – 1 eller 6 – 2.

Avgrensninger

Eirs behandlingstilbud rettes mot forandring av atferd, holdninger og ferdigheter hos ungdommen, og mot det å styrke/avklare/forandre omgivelsene ungdommen lever i. Under institusjonsoppholdet er vi særlig opptatt av sammensetning i ungdomsgruppen, og det vil alltid nøye vurderes om den enkelte ungdom kan gis et adekvat tilbud sammen med eksisterende beboer(e) på den enkelte avdeling før inntak besluttes.

En viktig faktor i arbeidet for å lykkes med vår målgruppe er at ungdom med få risikofaktorer (adferd lav), ikke skal plasseres sammen med ungdom med høy risiko for videre negativ utvikling (adferd høy).

Mål i arbeidet

Eir har som mål i arbeidet med ungdom å legge til rette for:

• utviklingsmuligheter på en ny arena preget av trygge rammer og trygge relasjoner til forutsigbare voksne.
• å muliggjøre nytt samarbeid og kontakt med familien, tapte nettverk og etablere nye nettverk basert på trygge kontinuerlige relasjoner.
• etablering i ny skolesituasjon der de kan bruke og videreutvikle interesser, kunnskaper og ferdigheter.
• ungdommens utviklingsmuligheter.
• å forstå hva ungdommens oppvekst har påført av belastninger og psykiske problemer.
• hjelpe ungdommen til å få et konstruktivt forhold til sine livserfaringer.
• å systematisere arbeidet med ungdommens nettverk og familie.
• å sikre et aktivt, grundig og forutsigbart miljøterapeutisk arbeid.
• å gjennom bruk av kognitiv teori utvikle gode tilpassede redskaper til sinnemestringsarbeidet.
• avlæring av destruktiv atferd og læring av mer hensiktsmessig atferd.
• at man ser at det bak ethvert nederlag ligger nye muligheter.

Tilpasninger

Selvsagt er det slik at målsettingene konkretiseres og tilpasses hver enkelt ungdom ut fra hans/hennes aktuelle situasjon og hvor vedkommende befinner seg iht. mål/alder/modenhet osv.

Vi vektlegger i stor grad det å lære den enkelte ungdom å kjenne til, og finne ut, hvilke vekstpotensial som finnes gjennom å skreddersy tiltakene for den enkelte.

Atferd

Ulike måter å forstå sentrale begreper på er styrende for ethvert behandlingstilbud. Begrepet “ungdom med alvorlige atferdsproblemer” er negativt ladet og kan ofte bli tolket som et uttrykk for at ungdommen og egenskaper ved denne er “problemet”. Dette synet kan også sies å ligge til grunn for vilkårene for plassering i institusjon etter atferdbestemmelsene i barnevernloven, jf. bvl. § 6 – 2 første ledd. Kriteriene krever her at ungdommen har vist alvorlige atferdsvansker på en eller flere av følgende måter: 

a) begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd

b) ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler

c)ved annen form for utpreget normløs atferd

Annen form for utpreget normløs atferd kan for eksempel være vagabondering og/eller prostitusjon. (Vagabondering vil si at ungdommen lever på selvstyr, og unndrar seg enhver form for omsorg fra voksne, “lever på loffen”).

Eir ønsker å definere atferdsproblemer som «problematiske transaksjoner i og mellom sosiale systemer og der ungdommen samhandler med familien, medelever, lærere, jevnaldrende og andre». Ved å benytte en slik definisjon, gir vi oss selv mulighet for å utvide perspektivet til ikke å bare handle om individet, men også om den totale økologi rundt ungdommen.

Langtidsplasseringer

Målsettingen må sees i sammenheng med punktene ovenfor. Målsettingen som her beskrives er knyttet opp til Eirs målgruppe som omfatter unge som er plassert på institusjon etter atferdshjemlene i barnevernloven.

Eir har som målsetting å gi gode og utviklende rammer for de ungdommene som kommer til oss. Det er videre en målsetting at ungdommene skal møte en samkjørt personalgruppe bestående av trygge og tydelige voksne som sier det de gjør, og som gjør det de sier.

Eirs miljøterapi tar sikte på å redusere intensiteten og varigheten av belastningene (risikofaktorene) som påvirker ungdommer, samtidig som man er opptatt av å identifiserer, styrke og nyttiggjøre seg av ungdommens beskyttelsesfaktorer.

Eir benytter ulike miljøterapeutiske metoder overfor målgruppen, hvor vi aktivt utnytter de terapeutiske mulighetene som ligger i de aktivitetene som er i miljøet / døgnrytmen. Målsettingen vil være å styrke ungdommens funksjonsnivå på praktiske, psykologiske og sosiale områder, med sterk vektlegging på empowerment og brukerpåvirkning i forbindelse med egen livssituasjon. Vi søker å forandre og stoppe en negativ utvikling, og i stedet få til prosesser som bidrar til – og muliggjør – en god sosialisering.

Selvsagt er det slik at målsettingene konkretiseres og tilpasses hver enkelt ungdom ut fra hans/hennes aktuelle situasjon og hvor vedkommende befinner seg iht. mål/alder/modenhet osv.  Vi vektlegger å lære den enkelte ungdom å kjenne, finne vekstpotensialet og skreddersy tiltak for den enkelte.

Midlertidigplassering

Hovedmålsettingen ved en midlertidigplassering er å gi ungdommen en trygg base i påvente av avklaring av den midlertidige plasseringen. Hvor ungdommen da venter på en avklaring om eventuelt videre behandling / plassering.

Andre målsetninger vil være å kartlegge/måle eventuelle sosiale, fysiske eller psykiske problemer, samt ungdommens ressurser.
Ungdom som akutt blir separert fra sine omsorgspersoner kan være i en krise. Det legges derfor stor vekt på å gi ungdommen et så trygt og forutsigbart opphold som mulig. Eir vil ha et sterkt fokus på at ungdommen inkluderes i prosessen så langt det er mulig. Plasseringen skal være preget av en åpen dialog, der ungdommen kontinuerlig informeres om hvorfor og hvor lenge det er nødvendig å bo på institusjon. I hvor stor grad og på hvilken måte denne dialogen gjennomføres og informasjonen gis ungdommen, avhenger av både alder og modenhet.

For å sikre fremdrift i saken og forutsigbarhet for alle involverte, legges det vekt på å etablere gode samarbeidsarenaer med inntaksinstansene, så som Bufetat, de kommunale barneverntjenestene og andre aktuelle samarbeidspartnere. Det blir skrevet rapport til barneverntjenesten etter endt opphold. Foreldre og foresatte involveres gjennom samarbeidsmøtene, og det legges til rette for besøk i avdeling og gjennom annet samvær.